Er silke slemt? Skinn ondt?

Denne tittelen var fryktelig naiv. Det er jeg klar over. Men det er nettopp den tanken jeg har i hodet akkurat nå, iført min andrehånds silkeskjorte.

Sommeren er for det første her. Solen danser over Oslo, jeg har levert alle eksamner og har nå, om alle er bestått, endelig en bachelorgrad. Og tid! Også til å blogge. Kult.

Tilbake til saken. I det siste har jeg begynt å gå mer og mer inn i denne miljøsaken. Kostholdet mitt er blitt mer og mer plantebasert - det samme gjelder sminken. Jeg er faktisk to parfymer fra å ha en 100% naturlig (og nesten fullstendig økologisk) kosmetikksamling. Mer om det en annen gang. Derfor har jeg jo - gjennom blogging og påvirkning, nærmet meg dette med vegansk kosthold og livsstil. Her støtter jeg på noen problemer. Vegetarianisme har jeg få problemer med - jeg er nærmest veggis selv - sett bort i fra det faktum at jeg spiser pappas elgbiff og selvfiska ørret (han er en sånn friluftsmann) og kjøtt man i selskapelige sammenkomster ikke kommer unna. Jeg ønsker foreløpeig ikke å lage bryderi over kostholdet mitt, men er vegetariansk så godt det lar seg gjøre (heller potet enn kjøtt under familiemiddagen osv). Poenget er at jeg ikke kjøper kjøtt selv. Jeg støtter dermed ikke industrien fra egen lommebok.

Så; problemet. Problemet oppstår når jeg ser det at mange veganere er i mot pels, ull, silke og skinn. Jeg er personlig interessert i stil og garderobebygning - jeg ønsker å eie tidløse plagg av god kvalitet - varige plagg, og er nå på et garderobepunkt der jeg føler meg veldig "mettet" og uten behov for noe nytt i umiddelbar fremtid. (Og det skal jeg helst lage av det jeg allerde har!) Pels er jeg i mot - industrien er grusom og unødvendig. Men ull og silke ...hmm. Her må jeg gå i meg selv. For jeg leser argumentene til veganere, dyrevernere og alle som er anti-. (Eksempelvis denne bloggen.) Jeg forstår dem! De gir mening. Utnyttelse av andre levende vesners ressurser osv. Det er i grunnen ikke ålreit. Og gir, på en den ene siden, veldig mye mening til hvorfor man skal unngå slike produkter.

Selv eier jeg alt - om vi ser bort i fra pels - og jeg bruker alt ukentlig. Dette er gode, drøye, naturlige plagg som funker fett mot vær, vind og påkjenninger. Skinnskoa har vist seg å tåle en hel del mer enn de tidligere jukeskoa - skinnveskene er riktig nok vintage, og de er fantastiske og holder ut alt, tåler alt - det samme kan ikke sies om bomullshandlenettene som lett blir møkkete, fillete og rives i stykker etter en rekke underholdene kvelder og for tunge bøker. Og jeg må si at jeg foretrekker tanken om nedbrytbar silke. Silke brytes ned - det gjør ikke polyester, som attpåtil er lagd av olje.
Men så kommer argumenter som eksempelvis at silke er utnyttelse av silkeormene, som ofte drepes etter å ha spunnet silken sin. Og det er jo virkelig unødvendig, dessuten grusomt. Nå kan man sikkert slenge inn at; "Hei, miljøvennlighet er ikke nødvendigvis dyrevennlighet!" Men samtidig skal det helst være mulig å ta forbehold om begge deler. Dette gjør meg frustrert - det dreier seg om hvilket onde man skal velge, og jeg ender i hovedsak opp med å bli forvirret. Men jeg tror jeg nærmer meg en løsning som dreier seg om at jeg heller, for kloden og naturens skyld, vil kjøpe et par skinnsko jeg kan ha i mange, mange år (vi snakker 8 + om de tas godt vare på) enn å kjøpe syntetiske som går dukken og som ikke kan brytes ned av naturen, på tross av at industrien rundt kjøtt og skinn ofte er langt fra hyggelig og ideel. Samtidig er det begrenset hvor mange klær og sko du faktisk trenger. Jeg overlever godt med mine syv par sko og gummistøvler.

Min foreløpige løsning er å ikke kjøpe noe nytt av ull, silke eller skinn. Skinn må jeg tenke litt rundt, særlig i forhold til sko og vesker. Men, som nevnt - trenger jeg ikke noe nytt, og føler at jeg kan bruke min brukte 30 år gamle favorittveske med verdighet på tross av at det er en skinnbag. Bomullen bør - helst må - være økologisk. Stoffene må kunne brytes ned av naturen. Enklest er det vel i grunnen å kjøpe bruk. Heldigvis trenger ikke garderoben et løft, per dags dato. Jeg også skal undersøke er alternativer. Økologisk bomull promoteres det heldvigvis for. Polyester resirkuleres, forhåpentligvis. Det utvikles og forskers på alternative stoffer som bambus, tencel og lycocell. 

Jeg må påpeke at jeg vet litt for lite om dette rundt stoffer, miljøvennlighet, dyrevennlighet. Har noen der ute tips, tanker, meninger eller poenger? Kom gjerne med dem, alle mottas med takk og jeg er søkendende og åpen for det meste! 

(Jeg vurderer også å lage innlegg som går i dybden av stoffer og miljøvennlighet. Kunne dette ha vært av interesse?)

Puh! Har du virkelig lest alt? I så fall: kudos til deg!